“Du kan jo kanskje dele med oss hvor du skal da, Helene?”

Dét kan jeg!

Det kommer kanskje ikke som noe kjempesjokk at jeg flytter herfra? Mest sannynligvis sukker hver og en av dere og lurer på hvor jeg skal denne gangen. Og det er (mildt sagt) forståelig. Da jeg lagde denne bloggen skulle det være en ispirasjonsblogg med bilder fra verden og fine quotes. Nå har krageben tatt over for den delen, og dette har utviklet seg til å bli et samligsted av de usammenhengende og uhyre klisjéfylte ordsuppene jeg til tider greier å røre sammen.

Men – det er alltid et “men” - tumblr er ca. like egnet for tekster som .. meg. Ikke så veldig, med andre ord. Så da flytter man til et bedre sted, med stygt mal-design og klein url. Jeg vet ikke helt om jeg skal overføre alt som står her, la bloggen stå eller bare slette alt. Me får sjå!

Du tynger mer enn det du tror.
Jeg er ikke ansvarlig for din lykke. Ikke i det hele tatt, og ikke under noen omstendigheter. Jeg kan ikke og vil ikke gi deg det du vil ha, og at du forventer det, manipulerer og pusher det som du gjør er egoistisk, kvalmt og råttent. Det er synd at du ikke trives i ditt eget selskap, men det er ikke noe jeg – eller noen andre – kan gjøre noe med. Jeg har ikke ansvar for din depresjon. Jeg har ikke ansvar for din angst.

Det er ikke rart at du alltid ender opp alene når du dreper alt som strekker ut hånden for å hjelpe.

Det kommer til å ta flere dager med detox (både innvendig og utvendig) før jeg kommer til å klare å skrive noe konstruktivt her. Frem til da får jeg klare meg med lister. Lister over ting som varmer og løfter:

• En fantastisk festivalopplevelse med fantastiske mennesker.
• Nytt håp.
• En gammel drøm som endelig kan gå i oppfyllelse.
• Grønn te.
• YouTube-kanaler som gir meg mer enn det meste.
• En fin en som alltid hjelper og får meg til å smile.
• Supermamma og superpappa.
• To dager til min nye bestevenn/kjæreste kommer fra Statene.
• Verdens beste musikkrelaterte nyhet.

Maynard får (som alltid) sagt det best: “Disconnect and self-destruct one bullet at a time”

crookedindifference:

Bob Marley on how to love a woman

“You may not be her first, her last, or her only. She loved before she may love again. But if she loves you now, what else matters? She’s not perfect - you aren’t either, and the two of you may never be perfect together but if she can make you laugh, cause you to think twice, and admit to being human and making mistakes, hold onto her and give her the most you can. She may not be thinking about you every second of the day, but she will give you a part of her that she knows you can break - her heart. So don’t hurt her, don’t change her, don’t analyze and don’t expect more than she can give. Smile when she makes you happy, let her know when she makes you mad, and miss her when she’s not there.”

Det er fortsatt rart – uvant – hvordan dere rører ved meg. Hvordan dere får verden til å stoppe, bare for noen få sekunder av gangen. Hvordan dere får meg til å føle følelser jeg ikke trodde jeg kunne føle. Leve, som jeg ikke trodde jeg kunne leve. Hvordan dere gjør luften renere og får verden enda litt nærmere. Hvordan dere gjør hvert øyeblikk litt mer ekte, fordi vi synger fra samme sjel. Hvordan dere tar tak i hendene mine og gjør meg til den eneste. Hvordan vi danser blant planeter og solsystem.

• A tendency to think and act spontaneously rather than on fears based on past experiences.
• An unmistakable ability to enjoy each moment.
• A loss of interest in judging other people.
• A loss of interest in interpreting the actions of other.
• A loss of interest in conflict.
• A loss of the ability to worry.
• Frequent, overwhelming episodes of appreciation.
• Contented feelings of connectedness with others and nature.
• An increasing tendency to let things happen rather than make them happen.